Regissøren sier om sin film:   “Det er svært viktig for vår film å si ting om det Afghanske samfund som kan forandre ting,” sa Barmak i ett intervju. “FILMEN er mektig. I dag er 85% av menneskene i Afghanistan illiterate: de kan altså ikke lese en avis eller en bok. Så bildenes makt kan være meget sterk og hjelpe dem til å lage en visuel forbindelse.” "Jeg planlegger å fortsette å skape film, ellers er livet ikke verd å leve," Barmak sa i ett intervju. Tror han at kvinnens rettigheter har blitt bedre etter Talibans fall? "Det er noen endringer, men ikke noe særlig stort," sier han. "Noen piker går nå på skole eller er i arbeid, men de fleste kvinner er fattige og uutdannede, mange må tigge og de fleste er enda redd Taliban.” Filmen skulle opprinnelig hete “REGNBUEN”?. “Jeg forandret tittelen og sluttningen,” sier han. “De var for optimistisk, for idialistisk. I den første slutten klarte kvinenne å flykte og krysset under regnbuen. Men da jeg klippet filmen, tenkte jeg at de Afghanske kvinner har ikke nådd friheten så den lille piken er en representant for kvinnenes samfund i Afghanistan hvor de fremdeles er I husene som om det var et fengsel. Etter 23 år med krig, kan du selvfølgelig ikke forandre ting over natten – vi trenger I alle fall 4 eller 5 eller til og med 10 år for å skape varige endringer. Det vil fortsette på den måten kanskje for en lang eller kanskje for en kort tid – men slik er det i dag.” - “Jeg fikk ideen til historien da en lærer fortalte meg om en av sine elever, en jente som hadde så sterkt ønske å få gå på skolen at hun klippet håret og utga seg for å være gutt”, sier Barmark til TV 2 Nettavisen. Gatejente i hovedrollen ? Filmen har kun amatører i rollene. Marina Golbahari som spiller hovedrollen fant regissøren da hun tigget penger av ham på gaten i Kabul. - “Jeg ville at filmen skulle være så naturalistisk som mulig, derfor brukte jeg amatører. Det var selvfølgelig et problem at de fleste kvinnene i filmen også er analfabeter fordi de ikke har fått gå på skole. Men det er også slik at Afghanistan ikke har hatt skuespillere og regissører under Taliban, så det var ikke mye å velge mellom”, forteller Barmark. Selv har han bodd i Peshawar i Pakistan i eksil etter at han måtte flykte fra regimet. Bollywood-filmer var enormt populært i Afghanistan før Taliban stengte alt av kulturell verdi og ødela alle nasjonale arkiver og symboler som de berømte buddhastatuene som var hugget ut i fjellet. Nå bygges filmdelen opp igjen med god hjelp fra den store iranske filmfamilien Makhmalbaf. - “Det er viktig for meg som afghansk filmskaper å bruke film til å utdanne folk. Du må huske på at 85 prosent av befolkningen ikke kan lese eller skrive, og at Taliban forsøkte å utslette deres historie”. I dag har Kabul sju kinoer, og det bygges opp kinoer overalt ellers i Afghanistan. Etter Cannes skal «Osama» ha premiere i hjemlandet. Barmark regner ikke med at alle er like begeistret. – “Om vi er redde for alt, vil det bare være en spore for regimet å komme tilbake. Jeg tror på at film kan utdanne mennesker”, sier Barmark. Og gateungen Marina Golbahari går i dag på skole, og har nettopp spilt inn sin andre film. Hun vil bli skuespiller.