En ActionFilm nr: 43         ACT20090916


“DEPARTURES” er vist ved en lang rekke filmfestivaler og har fått mange priser, deriblant første pris ved Montreal festivalen og OSCAR som beste film. Filmen har fått mye god omtale i pressen og er importert til Norge med støtte fra FILM&KINO. Den leveres i 35 mm og digitale kopier.

HANDLINGEN:
    Vinner av Oscar for beste utenlandske film. “DEPARTURES” er en nydelig reise inn i Japans hjerte og dessuten ett forbløffende vakkert blikk på en hellig del av landets kulturelle arv. “DEPARTURES” følger Daigo Kobayashi, en hengiven cellist i et orkester som akkurat er blitt oppløst, slik at han er uten jobb. Daigo bestemmer seg sammen med sin kone for å flytte tilbake til sin hjemby, for å se etter arbeid. Han vil starte på nytt med noe annet og svarer på en annonse med overskriften “DEPARTURES” i den tror at det dreier seg om et reisebyrå, men oppdager til sin skrekk at jobben er for en “Nokanshi” eller “kistelegger”, en begravelses profesjonell som klargjør de avdøde for begravelse og overgangen til det neste liv. Mens hans kone og andre avskyr jobben hans blir Daigo på sett og vis stolt over arbeidet og begynner å perfeksjonere kunsten å “Nokanshi,” å opptre som en varm portvokter mellom liv og død, mellom den avdøde og den avdødes familie. Filmen følger hans dype og noen ganger komisk reise med døden idet han avdekker vidunderet ved, glede over og mening med livet og det å leve. En historie om kjærlighet, oppdagelse, av åpenbaring og på tvers av menneskelige ånd, “DEPARTURES” vil bli lenge i ditt hjerte og sinn.

BIOGRAFI - Yôjirô Takita
    Japansk filmskaper født den 4 December 1955, i Toyama. Han har hatt en lang og svært variert karriere som filmskaper og manusforfatter for flere titals filmer og serier helt tilbake til 1980 tallet. Dette er den første av hans mange filmer som blir vist på norske kinoer.

PRESSEKLIPP:
    “En mislykket cellist forbinder seg med sin indre begravelsesagent, sin landlige hjemby og sin nylig avdøde far i den tonalt eksentriske, overveldende iscenesatte “DEPARTURES”. Fascinerende glimt inn i ett unikt yrke overvinner filmens emosjonelle manipulering og lengde, og antyder at filmens topp pris i Montreal...
    Hirosue har oppkvikket appell, og snedig stjeler Yamazaki de fleste av sine scener med et minimum av anstrengelse.
    Teknisk sett er filmen topp.”
                                Eddie Cockrell - Variety

"En varsom film...varmhjertet...(laget med) skjønnhet og presisjon."
                            Betsy Sharkey - Los Angeles Times




Intervju med Masahiro Motoki (LA / Feb 23, 2009)

Q. Det har blitt sagt at du var den som kom opp med den originale ideen til filmen, DEPARTURES. Var det noen begivenhet som inspirerte deg?

A. Da jeg dro til India for 15 år siden, ble jeg helt følelsesmessig berørt av å se at i India eksisterer liv og død i harmoni og på en veldig naturlig måte. De er begge regnet like verdifulle i menneskenes liv.
    Ved siden av folk som vasket og pleiet seg i elva, var det folk som har en begravelse og sende de døde kropper bort. Død og liv eksisterer i balanse der. Jeg var fascinert og rørt av synet av disse hendelsene.
    Da jeg vendte tilbake til Tokyo, følte jeg at døden var forsettlig gjemt vekk fra hverdagen. Folk er bare opptatt av å stresse og ser ikke døden som en viktig del av livene våre. Dette faktum, betydde også at med andre ord, vi setter ikke pris på og nyter ikke "livet" så mye som vi burde.
    Siden min reise til India, har jeg alltid tenke på meningen med livet og døden som ligger side ved side. Da mitt barn ble født, var jeg der med min kone. Da jeg så mitt eget barn blir født, skjønte jeg hvor nær liv og død var. Jeg var så glad for å se mitt barn født og jeg kunne ikke være en lykkeligere mann. Men samtidig forsto jeg at døden bærer den samme betydning som fødselen.

Q. Visste du, eller var du kjent med yrket "nokanshi" (= kistenedlegger / person som arbeider med den seremonielle klargjøring av de døde kroppene før de legges i kisten) fra før?

A. Første gang jeg tok dype interesse for nokanshi (= kistenedlegger)  var da jeg leste en bok kalt "Coffinman: The Journal of buddhist MORTICIAN" av Shinmon Aoki. Jeg ble dypt rørt over boka.
    Siden jeg hadde begynt å fatte interesse i livet og døden, ble jeg helt fascinert av boken, og jobben med kistenedleggelse. Jeg begynte å tenke på en film basert på boken fra første gang jeg leste den.

Q. Lærte du kistenedleggelses seremonien av noen, eller har du deltatt på en virkelige seremoni?

    Da jeg ble tilbudt å gjøre hovedrollen i filmen "Okuribito" (DEPARTURES), måtte jeg lære å være en kistenedlegger som du kan forestille deg. Jeg fulgte en profesjonell "nokanshi"  og lært hvordan en profesjonell utføre ritualet. Jeg prøvde å fange eleganse og skjønnhet som seremonien formidlet så mye som mulig. Jeg deltok selv i hemmelighet på selve seremonien, der en profesjonell utførte ritualet foran en sørgende familie.
Mens jeg så og observerte ritualet, ble det mer og mer klart at det var svært kunstneriske, akkurat som te-seremonien. Det er fredfylt og krever høy grad av ferdighet. Jeg ble forbløffet over at ritualet ble utført i komplett stillhet. Det minnet meg absolutt om te-seremonien.

Q. Hvordan velger du personene som du spiller, og hvordan setter du selv inn i disse personene?
    Å kreere en karakter er for meg alltid en kamp. De er aldri enkle. Under opptakene lider jeg alltid. Det kommer ikke lett.
    Men fordi jeg går gjennom så mye smerte og kamp, når jeg finner glede og fred i mellom, kan jeg forstå det mye mer.
    Men jeg er ikke alvorlig hele tiden. Det er definitivt en meget punk side av meg også. Jeg ønsker å vise den del av meg selv i en annen film en dag.

Q. Tror du dette var din beste rolle hittil?

    Når jeg blir spurt om jeg tror mine rolle i denne filmen er min beste så langt, så vet jeg ikke hvordan jeg skal svare. Charlie Chaplin pleide alltid å si da han ble spurt om hva hans favoritt film er så langt, "Den neste film."
    Jeg vil føle det samme, siden jeg ønsker å tro at min beste arbeidet er fortsatt ikke gjort. Jeg trodde aldri at denne filmen skulle bli en stor suksess, eller ville gå så langt som det faktisk hadde oppnådd (inkludert Oscars) under opptakene. Jeg tror det er opp til publikum å avgjøre hvorvidt en film er stor, alt jeg ville fokusere på vil være å gi mitt beste.

 
Motoki kommenterer --- Etter prisutdelingen (Feb 27, 2009)

    "Filmen snakker om liv og død som kan sympatiseres på et svært personlig nivå. Jeg ble veldig rørt av hvordan folk (fra ulik kulturer) mottok filmen, og mener også at måten temaet ble vist med milde menneskelighet og hvordan det brakt varmt lys til emnet kan ha blitt mottatt med en ny overraskelse for publikum. "
    "Å leve med glede og vekten av viktigheten av å motta Oscar prisen vil fra nå av, trolig bli en ny utfordring for meg."