EN SØNDAG PÅ LANDET

En søndag i 1910, mot slutten av  sommeren.  Og slik som på de  fleste  søndager venter  Hr. Ladmiral besøk av sin sønn Eduard og hans families Hr.  Ladmiral  er på vei for å møte dem på stasjonen.  Som så ofte de siste årene kommer han for sent, selv om han startet hjemmefra i rett tid.  Hr. Ladmiral er maler.  Han har alltid malt det samme utsnitt av hagen og de samme hjørnet av atelieret.  Han er uhyre konservativ, men dette har gjort ham til det som vanligvis kalles en kjent  maler, ja faktisk nesten berømt. Det kan ikke sies at han elsker sin sønns familie, Marie-Therese, hans svigerdatter, kjeder ham, og han betrakter de tre barna som stort sett uutholdelige.  Denne søndagen begynner som alle andre søndager, med en lett kvelende familieidyll.  Hr. Ladmirals  datter lrenes ankomst blir dagens store begivenhet.  Hun er meget yngre enn sin bror.  Hennes ærlighet og frihet setter den hjemlige rutine på hodet denne søndagen. Det er denne oppriktigheten som gjør at hun får så god kontakt med sin far.  Han forteller henne om sin indre tvil og sin usikkerhet over de kunstneriske valg han har  tatt.  Hun får ham til å le ved å ta ham med på biltur, sjokkerer ham ved å tilby ham penger for noen gamle klær, og etterlate ham meget bedrøvet når en telefonsamtale får henne til i reise, mens han må bli igjen - alene med familien.
Denne søndagen, merket av lrenes besøk, etterlater Hr. Ladmiral alene foran sitt siste bilde. Et av de vanlige gamle kjente utsnitt av atelieret.  Hvilket valg gjør han  nå, den gamle maler?

UTDRAG AV ROMANEN SOM FILMEN BYGGER PÅ

Når Hr. Ladmiral klaget over å bli gammel, gjorde han det ved å se deg rett i øynene og iføre seg en provoserende sprogdrakt, som om han inviterte til krangel. De som ikke kjente ham godt misforsto, og begikk den feil å svare høfflig, slik man alltid gjorde, at Hr. Ladmiral bare innbilte seg det, at han fremdeles var i sin beste alder og at han ville overleve 
dem alle. Da pleide Hr. Ladmiral a bli rød i ansiktet og sint presenteres beviset: han kunne ikke lenger arbeide i lampelys, han måtte ofte opp    fire ganger om naften, han fikk fryktelige smerter når han saget  ved, og aller viktigst - det kunne ingen benekte - han var over 70 år gammel.  Dette siste argumentet fikk den mest optimistiske debattant til å bli taus, og enda tausere ble de da de fikk vite at Hr. Ladmiral ikke bare var over 70, han var faktisk 76 år gammel.  Så hvorfor nekte ham de få gleder som var igjen? Det plaget ham å bli gammel, men det trøstet ham  litt å kunne klage over det. Det var sant at alderdommen innhentet Hr.Ladmiral, raskere og raskere.
Alderdommen er som en veldig svak skråning, men selv i bunnen av en liten utforbakke begynner småsteinene plutselig å rulle skrekkelig fort.

BERTRAND TAVERNIER

Født 25. april 1941 i Lyon, Frankrike.  Sønn av forfatteren Rene Tavernier, grunnleggeren av magasinet, CONFLUENCES, som under den tyske okkupasjonen publiserte slike kontroversielle forfattere som Aragon, Eduard, Emmanuel og Michaux.  Det var slik Bertrand fikk sin kjærlighet til litteratur.  Ved den lille kinoen i  Wagram begynte han inhalere farlig store doser celluloid.  Han var 14 år og fast  bestemt på å bli filmskaper. 
Som jusstudent ved universitetet skrev han for en mengde  film-magasiner. Han brukte opptil åtte timer om dagen på kino og grunnla Nickelodeon filmklubb sammen med en gruppe andre. Denne filmklubben viste filmer som ikke ble vist noe annet sted, og gjorde dessuten gjorde et stort arbeid med 5 redde verdifulle filmkopier fra ødeleggelse. Senere kom han inn i filmproduksjon. Først som assistent for   forskjellige filmskapere, senere som manusforfatter, skribent, PR-mann m.m. Hans første film ble laget i 1974, ,,LE HORLOGER DE SAINT-PAU L,,.  Senere fulgte en rekke f i Imer. I Norge ble han introdusert  med den svarte komedien RENT BORD,, som T&O Film hadde gleden av å presentere.  Hans ,,EN SØNDAG PÅ LANDET,, var Frankrikes bidrag til Cannes-festivalen 1984 og fikk der prisen for beste regi. 
 

(Un Dimanche A la Campagne)

Regi: Bertrand Tavernier

Manus: Colo Tavernier og
Bertrand Tavernier basert på romanen: 
,Monsieur Ladmiral va bientot mourir,, 
av Pierre Bost

Musikk: Gabriel Faure

Foto: Bruno de Keyzer

Lyd: Guillaume Sciama

Klipp: Armand Psenny

Kostymer: Yvonne Sassinot De Nesles

Art Director: Patrice Mercier

Tekst: Leif-Erik Bech

Produksjon: En co-produksjon
mellom Sara Films - 
Films A2
- Little Bear, Frankrike 1984

Sensur: GUL
Spilletid: 94 minufter

Format: 
Widescreen 1 : 1,66
Farger

Filmen var Frankrikes offisielle bi-
drag til Cannes-filmfestivalen
I 1984.  Den vant der prisen for beste regi.

Den var uttatt tiI 
filmfestivalen i Haugesund 1984.

MEDVIRKENDE:

Louis Ducreux som Monsieur
Ladmiral

Sabine Azema som lrene

Michel Aumont som Gonzague

Genevieve Mnich som
Marie-Therese

Monique Chaumefte som
Mercedes

m.fl.