DEN ANDRE SØNNEN (36 min.)

Solen steker nådeløst over en hvit landsbyvei. En gruppe bønder gjør seg klar til å emigrere, Amerika lokker. En gammel kvinne går omkring blant dem. Hun ser etter noen som vil levere et brev til hennes to sønner, som forlot henne da de emigrerte for 14 år siden. Men brevet er bare et ark med meningsløse skriblerier. Hun har en annen sønn som følger henne for å gi henne mat og drikke, men hun viker fra ham i forferdelse.
"Hvorfor", spør en ung mann som tilbyr seg å skrive et skikkelig brev for henne. Den gamle kvinnen forteller ham at for mange år siden kom en mann til Sicilia for å knuse uretten. Hans navn var Garibaldi. Han slapp alle ut av fengslene, de gode og de dårlige. I de dager var kvinnen ung og hadde to små barn. Hennes mann ble overfalt av en bandittgjeng og tvunget til å bli med dem. Hun venter, men når det har gått tre dager, går hun ut for å lete. Hun finner bare hodet hans, som bandittene spiller kjegler med. En av bandemedlemmene voldtar henne, og etter en tid føder hun en annen sønn, den hun nå skyr - for han ligner akkurat den banditten som spilte med hennes manns hode.

MÅNESYKEN, 45 min.

Fullmåne. På et ensomt gårdstun ligger en ung mann på bakken, ulende. Hans forskremte kone, Sidora, har stengt seg inne i huset mens hun hører på hans umenneskelige skrik.
Om morgenen løper Sidora tilbake til morens hus i landsbyen. Men hva kan gjores? Sidoras mann er en bra fyr, og i alle fall er de to gift. Det beste er derfor at hun kommer og holder ham med selskap ved neste fullmåne, og bringer med seg en annen ung mann, Saro, i tilfelle ektemannen blir for voldsom.
Når fullmånen kommer igjen, barrikaderer moren seg i stallen, mens piken og Saro stenger seg inne i huset. De to unge hadde vært opptatt av hverandre en gang for lenge siden, men intet har skjedd, for Saro kunne ikke fø på en familie. Nå blir de dratt inn i hverandres armer, mens Sidoras mann skriker og uler uterifor. Sidora overhører skrikene, hun vil aldri få en slik sjanse igjen. Men Saro blir opptatt av skrikene, fordi han forstår smerte og lidelse. Så derfor er det Saro som går ut i natten for å hjelpe den unge mannen, som er forvandlet til ...?
 
 

KRUKKEN (46 min.)

Det har vært et godt olivenår. Den store gårdsplassen på Don Lollo's gods er full av vogner og leilendinger som losser og sjekker den rike høsten. Det er også en høy leirkrukke som er blitt sendt av den eldre, rike, men ensomme Don Lollo, som ikke har familie og som er litt av en gjerrigknark. Men en månelys natt sprekker krukken på mystisk vis. Don Lollo raser og skjeller alle ut, men det er ikke annet å gjøre enn å tilkalle Zi Dima. Han er områdets beste krukke-reparatør, med sitt hemmelige lim. Alltid like mistenksom ber Don Lollo ham om å plassere noen metallbånd inni krukken, for å holde den bedre sammen. Zi Dima reparerer krukken. Men selv om jobben er i orden, forhindrer pukkelen på ryggen ham i å komme ut av krukken igjen. Den eneste løsning er å knuse krukken, men hvem vil betale den? Situasjonen er fastlåst. Zi Dima gjør det så komfortabelt som mulig inni krukken mens Don Lollo spenner hesten foran vogna og drar for å konsultere sin sakfører. Men selv loven kan ikke finne noen vei ut av denne situasjonen, og de to gamle mennene fortsetter sin krangel. "Det er din feil," skriker Don Lollo, "du burde ha målt krukkehalsen". "Det er din feil," hevder Zi Dima, "jeg gikk inn i den for å: feste de jernbandene dine". I vilt raseri, på krangelens høydepunkt, sparker Don Lollo til krukken som ruller vekk og knuses mot en vegg. Det var slutten på den krangelen.
 

REKVIEM (29 min.)

På det solsvidde torget i en liten landsby forsøker noen leilendinger å demonstrere for å få en gravlund. Mange år tidligere slo deres grunnlegger seg ned i et fjernt og øde hjørne av en lokal barons gods. Nå er det noen hus der og et lite samfunn har vokst frem. Baronen tolererer dem, men har ikke tenkt å la dem få retten til en gravlund også. Derfor eskorterer politiet med makt disse fattige gjeterne tilbake til husene deres. Her er den gamle grunnleggeren nå i ferd med å dø. Han har gjerdet av et område og sitter ved siden av en fersk grav i sin beste stas. Rundt ham er masser av gråtende slektninger. I forvirringen som politiets ankomst skaper, dør den gamle. Til lyden av en gammel klokke senker de sørgende gjeterne liket ned i graven. Politiet trekker seg tilbake, de frykter døden.
Men liket åpner et øye, den gamle patriark har vunnet enda et slag for sitt folk.

SAMTALE MED MOR (23 min.)

Et damplokomotiv drar prustende inn til en liten ensom jernbanestasjon. Av det falmede skiltet kan det se ut som om navnet på stedet er Girgenti. En mann med hatt og Vandyke-bart stiger av toget. "Luigi," roper vognmannen. Jeg kjører deg hjem." Luigi Pirandello stiger på vognen og de drar av sted, ved sjøen, gjennom markene, til et stort hus, forfallent og tomt.

Han har kommet fram. Utforskende det skygge fulle interiør, i et stort oppholdsrom, ser han sin mor igjen; han ser seg selv som liten gutt, han ser en utflukt med sine brødre, en hvit øy i den blå sjøen - øya - og en båt med røde seil.

Regi: Paolo og Vittorio Taviani

Manus: Paolo og Vittorio Taviani og Tonino Guerra 

basert på noveller av Luigi Pirandello

Foto: Guiseppe Lanci

Musikk: Nicola Piovani

Klipp: Roberto Perignani

Sets: Fracesco Bronzi

Kostymer: Lina Nelvi Taviani

Filmtype: Drama
Norsk tekst: Leif-Erik Bech
Prod.: Giuliani De Negri for RAI Chanel 1, 
Italia 1984

Sensur: 15 År
Spilletid: 2 t 59 min.
Format: Widescreen 1: 1,66
Farger: Eastmancolor
 
 
 

MEDVIRKENDE:

Denne filmen består av i alt fem fortellinger.
 

I "Den andre sønnen" er

Margarita Lozano - Moren
 
 

I "Månesyken" er

Claudio Bigagli - Batà

Massimo Bonetti - Saro

E. M. Modugno - Sidora

I "Krukken" er

Franco Franci - Zi Dima

Ciccio Ingrassia - Don Lollo
 

I "Rekviem" er

Biagio Barone - Salvatore

Salvatore Rossi - Den gamle Patriark

Franco Scaldati - Sarso

Pasquale Spadola - Baronen

I "Samtale med mor" er

Omero Antonutti - Luigi P.

Regina Bianche - Mor
 
 

PAOLO OG VITTORIO
TAVIANI - FILMSKAPERE
Taviani-brødrene ble født i San Miniato de Pisa, Toscana, Italia. Paolo i november 1931, Vittorio i September 1929. De begynte å arbeide med film i 1950, ved å drive "Circolo del Cinema" i Pisa. I 1954 fikk de ved hjelp av Zavattini lage en kortfilm "San Marino, luglio 44". Etter å ha jobbet for Rosselini, Emmer og Pellegrini som assisterende regissører, laget de sin første helaftens film med Valentino Orsini "Un uomo da bruciare" 1962. Deres første film på egenhånd var "Sovversivi"1967. Denne ble fulgt av "Sotto il Segno dello scorpions" 1968. Senere laget de "Allonsanfan", "Padre Padrone" (som vant gull-palmen i Cannes 1977), "San-Lorenzo Natten" (spesial-pris Cannes 1982) og "Kaos"1984. "God morgen Babylon" er deres første film i samarbeid med amerikanske filmprodusenter.

BIOGRAFIER