En ActionFilm:   Nr 152/95  

KORTOMTALE
 En varm og vakker film med et lunt blikk på kjærlighet, drifter og trangen til å flykte fra sin skjebne. En hyldest til overlevelsesdriften i oss alle uansett hudfarge.
 

HANDLINGEN
 
 Vietnam under den franske okkupasjonen i 50 årene. Det hele sett gjennom øynene til Mui, en liten 10 års gammel tjeneste pike fra landet. Hun blir sendt til en storby familie for å tjene sitt brød, og dumper rett oppi den følelsesmessige krise i en familie forlatt av en spille-gal far. Han har stukket av med hele familiens oppsparte midler.
 Så kommer faren tilbake meget syk, og må ha stadig legehjelp, noe som trekker enda mer på familiens ressurser, Etter hvert dør han, og familien ledet av den bestemmende og dominerende moren klarer til slutt å samle trådene igjen. Alene satser hun alt for å trekke familien gjennom de økonomiske vanskene. Hun lykkes ved hardt arbeide å forsørge sine tre sønner; Trung, Lam og Tin.
 Lille Mui følger det hele med store øyne, og bygger opp varme følelser for familien, og særlig for Khuyen, en nær venn av den eldste sønnen i familien.
 Ti år senere har lille Mùi blitt en viltvoksende skjønnhet. Moren i familien tvinges av sin svigerdøtre til å si opp Mùi. Det koster henne meget fordi hun i løpet av disse årene har begynt å se på Mui som sin egen datter.
 Mùi begynner å arbeide i Khuyen hus, en mann hun alltid har elsket i dypeste hemmelighet. De blir et par. Et nytt liv begynner for Mùi, som innleder den mest lysende fasen i en vietnamesisk kvinnes liv.
 

FILMOGRAFI - TRAN ANH HUNG

 Født 1963 i Danang, Vietnam. Utdannet ved Louis Lumiere Skolen. Har laget to kortfilmer. "DUFTEN AV GRØNN PAPAYA OM MORGENEN" er hans første langfilm. Den er i sin helhet spilt inn i et studio utenfor Paris med amatører fra det vietnamesiske miljø i Paris i de forskjellige rollene. Filmen ble invitert til Cannes festivalen 1993, hvor den tok "CAMERA D'OR PRISEN" som beste 
debut verk.

REGISSØREN OM SIN FILM:

  "I det Vietnamesiske samfunn skulle den tradisjonelle hustru bruke all sin tid på sine barn og sin mann. Hun måtte tjene dem og være som deres skygge. Moren lærer sine døtre kvinnens plikter, til sine sønner sier hun: "Ikke bli i kjøkkenet, det er ikke stedet for en mann." Derfor er hun underlagt sine forhold og stadig opptatt av dem. Men...hva er det som gir kvinner vitalitet i et liv som dette? Og hva om det var.... kjærlighet? Vil da underdanighet fortsatt være underdanighet? 

 Denne fortellingen viser den flytende og ambivalente kompleksitet mellom kjærlighet og underdanighet." 
                                    Trang Anh Hung

MANUSKRIPTET
 
 Da jeg skrev manuskriptet til "Duften av grønn papaya om morgenen", ønsket jeg å fortelle om kvinners trelldom, som er så typisk for de vietnamesiske kvinners situasjon. En trelldom som er så nært knyttet til tradisjon og oppdragelse. Denne mekanismen innbød meg naturligvis å gi historien en sirkelform, noe jeg til slutt bestemte meg å avstå fra.

 I stedet valgte jeg å fortelle historien i to deler. Der jeg i den første delen viser hvordan trelldom fungerer, fra den første læretiden og til det er fullstendig akseptert. Og hvordan kvinnen, selv om hun eldes, fortsetter å tjene sin mann.

 I den andre delen forsøker jeg å beskrive  en viktige forandring; øyeblikket der kvinnen oppdager sin egen kjærlighet til mannen. Et stadium der hun gir opp sitt eget jeg, og overgir seg selv til ham.
 Denne konstruksjonen klargjør bedre det ytterst kompliserte og tvetydige samspillet mellom trelldom og kjærlighet. Det er en måte og vise hvordan kjærligheten kan befri kvinnen fra trelldommen grep, men samtidig binde henne, bare enda sterkere.
 Filmen følger logikken i kvinners daglige arbeide. Gjennom å granske dette i detalj, forsøkte jeg å få et glimt av det rituelle bak kvinners handlinger.

SCENOGRAFIEN

 Etter å ha foretatt flere reiser til Vietnam, stod det klart for oss at vi trengte flere kvartaler. Beboerne måtte da ha flyttet bort under innspillingen. Samtidig måtte vi ha gjort store forandringer i det faktiske miljøet.
 Ved å gjenskape hele området i Frankrike unngikk vi disse problemene. Det gav oss dessuten store fordeler både på billed og lydsiden. Jeg ønsket meg et stort "rom" som kunne gjengi livets rikdom, og ikke bare fortelle en enkelt historie. Jeg trengte derfor  en scenografi der jeg kunne ta lange tagningen. Slik at man fikk en bedre følelse av tidens gang. 
 For å kunne etablere trelldomstemaet i filmens begynnelse fulgte vi lille Mùi fra gaten og helt opp på rommet hennes, for så å avslutte tagningen med at moren passerer faren.
 Jeg organiserte oppstillingen på en måte som skulle gi skuespillerne mest mulig bevegelse. Det store antall dører og vinduer slapp inn lys som gav dybde i bildene. Rollefigurenes bevegelse og  dagliglivets kontinuerlige flyt var noe jeg ønsket jeg skulle komme til fysisk utrykk i filmen.

SKUESPILLERNE

  Det eneste virkelige problemet med å filme i Frankrike var ikke scenografien, men skuespillerne. Bortsett fra den gamle tjenerinnen Ti, som vi hentet i Vietnam, ble de øvrige rollene besatt i Frankrike etter mye arbeid. Det ble en forskrekkelig sammenblanding! Skuespillerne kom fra de forskjelligste sosiale grupper, enten som første eller andre generasjon før 1975 og etter. Ikke alle snakket vietnamesisk, og de som kunne, snakket ikke samme dialekt. De yngste hadde glemt, eller aldri lært seg den typiske vietnamesiske måtene og være på. 
 De hadde likevel en sak felle, de var amatører! Dette krevde tre måneders repetisjoner før innspillingen begynte. Å sitte bøyd på huk var ikke lett for barn som er vant til å sitte oppreist på en stol. I den sammenheng var den gamle tjenerinens innsats uvurderlig. Hun tjente som et talende eksempel for de andre.
 

L'odeur de la Papaya verte

Regi:     Tran Anh Hung
Manus:    Tran Anh Hung
Foto:     Benoit Delhomme
Klipp:    Nicole Dedieu
Musikk:   Ton That Tiet
Kostymer: Jean Philippe Abril
Scenograf:Alain Negre
Filmtype: Drama
Tekst:    Erlend Jensen
Prod.: Christophe Rossignol
for Les Productions Lazennec
og SFP Cinema m.fl.
VIETNAM/FRANKRIKE 1993
Sensur:   10 år
Spilletid:1t 43 min 
Lengde:   2818  m.
Format:   Widescreen 1:1,85
Vietnamesisk versjon
Farger

MEDVIRKENDE: 
Tran Nu Yen-Khe som Mui 20 år
Lu Man San som Mui 10 år
Truong Thi Loc som Moren
Vo Thi Hai som Bestemor
Nguyen Anh Hoa som Thi, en gammel man
Vuong Hoa Hoi som Khuyen
Tran Ngoc Trung som Faren
m.fl.
 

PRESSEKLIPP:
 "En dyptborende undersøkelse av en Vietnamesisk tjeneste-pikes private verden i 50 årenes Saigon. En overveldende lang-filmdebut.... Et bevegende ,men udogmatisk portrett av stille kvinnelig styrke." 
                                   Elley-Variety

 "En vakkert fotografert film laget av en talentfull Vietnamesisk flyktning i Paris...en enkel fortelling gitt rike psykologiske dybder...en oppdagelse av en film vinner på tilskuergleder i alle sammenheng." 
     Holloway-Holywood Reporter

VIETNAM
 Filmens handling er lagt til 50-tallet. Franskmennene var fremdeles i landet. Når jeg valgte å ikke vise franskmenn var det fordi handlingen foregår i en liten, typisk vietnamesisk bydel. Jeg ville også unngå at det franske publikum skulle få nostalgiske følelser. Handlingen utspiller seg i Saigon, mens krigsområdet var i nord, noe som var er antydet i filmen.
 Jeg skapte en fortid slik at jeg i fremtiden kan jobbe med nåtid, ettersom alle mine fremtidsplaner dreier seg om dagens Vietnam.